Snorking og søvnapné

Snorking betyr ikke nødvendigvis at du har søvnapné. Det kan likevel være et tegn på søvnapné.

Snorking er vanlig, og mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Det tiltar ofte med alder og vekt.

Skinnen festes på tennene i både over- og underkjeven. Den holder underkjeven fram mens du sover. Hvor langt skinnen fører underkjeven fram, er individuelt. Da kommer tungen fram, og det blir mer plass i luftveiene gjennom natten.

Når du sover, slapper musklene i de øvre luftveiene av. Tungen kan falle bakover, og luftveien blir trangere. Da vibrerer drøvelen og den bløte ganen. Det er lyden av snorking.

Ved obstruktiv søvnapné kan innsnevringen senke oksygennivået i blodet eller vekke deg. Når det skjer igjen og igjen, mister du dyp søvn og drømmesøvn. Kroppen belastes også av for lite oksygen og en opphopning av CO2 gjennom natten.

Søvnapné deles inn i mild, moderat og alvorlig, etter hvor mange pustestopp du har i timen i snitt.

En sveitsisk studie fant moderat til alvorlig søvnapné hos omtrent halvparten av mennene og en firedel av kvinnene. Deltakerne var 40–85 år, og medianalderen var 57 år (Heinzer mfl., The Lancet Respiratory Medicine, 2015).

• Du snorker.
• Andre ser at du slutter å puste i over 10 sekunder, og så hiver etter pusten.
• Du er trøtt på dagtid.
• Du må ofte på do om natten.
• Du har hodepine på dagtid.

Søvnapné er knyttet til andre sykdommer, blant annet høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere med medisiner, diabetes, hjerte- og karsykdommer og astma.

Ubehandlet søvnapné kan gi langvarig søvnmangel og øke risikoen for hjertesykdom, fedme og depresjon.

Søvnapné utredes med en registrering av søvnen din gjennom en natt.

Diagnosen stiller en lege, for eksempel en øre-nese-hals-lege, lungelege eller hjertelege.

Dette kan du prøve selv:

• Gå ned i vekt. Det kan gi færre pustestopp om natten.
• Unngå alkohol. Den får musklene til å slappe mer av.
• Slutt å røyke. Røyk kan irritere slimhinnene i luftveiene.
• For mange blir snorking eller søvnapné verre når de sover på ryggen. Hvor mye det hjelper å endre sovestilling, varierer.

Hjelper ikke det, kan du trenge behandling. På sykehus i Norge er CPAP førstevalget. Du sover med en maske koblet til en maskin som holder luftveiene åpne med lufttrykk. De fleste maskinene i dag justerer trykket selv etter behov.

Snorkeskinne er et annet valg. De fleste norske sykehus tilbyr skinne til pasienter som ikke klarer å venne seg til CPAP.

Operasjon brukes nå sjelden, og bare i spesielle tilfeller. Effekten er mer usikker enn for CPAP og skinne, og bivirkningene kan være flere og mer alvorlige.

• Skinnen brukes ved alle grader av obstruktiv søvnapné.
• Har du mest sentral søvnapné, trenger du CPAP. Det er sjelden, og det kommer fram når søvnen din blir registrert.
• Du må ha nok tenner i begge kjever til å feste skinnen. Hvor mange som trengs, vurderer tannlegen.
• Tennene må være ferdig behandlet før skinnen lages. Får du fyllinger, kroner eller broer på flere tenner etter at skinnen er bestilt, kan den slutte å passe og måtte lages på nytt.

De første ukene får mange litt mer spytt om kvelden og er tørre i munnen om morgenen.

Kjevemusklene kan bli stive og ømme, fordi underkjeven holdes fram om natten. Tøyeøvelser før du starter kan gjøre dette mindre.

Når du tar ut skinnen om morgenen, tar det litt tid før musklene slapper av og bittet kjennes som før. Etter hvert kan det ta lengre tid, og bittet rekker ikke nødvendigvis å bli som før til neste natt.

Over tid endrer bittet seg. Etter lang tids bruk biter du gjerne noen millimeter lenger fram enn før. De fleste merker det ikke selv, fordi det er snakk om små avstander, men tannlegen kan påpeke det ved kontroll. Etterkontrollene er med i prisen.